Arua

”Heilt utruleg kor mykje dei faar oppaa dei hoda sine”
”Helt utroli kor my daem faar oppaa daem syklan sine”

Velkommen til Arua. Det naermeste du kommer nine billion bicycles in Beijing. Som sportsentustiaster syns vi det er utrolig bra aa se hvordan innbyggerne av Arua har forstaatt sykkelens geniale sider. Miljoevennlig, billig, praktisk og ikke minst er det jo trening. Dessuten er det den viktigste inntekstkilden for mange. Boda boda-ene (sykkeltaxier) vrimler i gatene. Cecilie, som prinsipielt er i mot aa bruke penger paa transport naar hun kan bruke beina, har pent maattet innrette seg i at boda bodaene er et transportmiddel teamet benytter seg av. Og hun maa innroemme at det ikke er saa ille. Hjertet av Arua er en stor golfbane som tilsynelatende ikke blir brukt til annet enn slakking for lokalbefolkningen og beiteomraade for utvalgte kyr. Det er et fantastisk groent og flott fristed i byen som er aapent for alle. Ikke verst!

Bussturen hit fra Kampala tok (bare) rundt 7 timer. Nasjonalkordinatoren i CHRISC Uganda reiste med oss. I Arua tok Mike, den lokale kordinatoren her, i mot oss og vi har faatt en veldig god tone med dem begge. Vi er innlosjert paa et slags gjestehus. Det er like stort som et vanlig afrikansk hus, type middelklasse, med tre soverom og en stue. Om kveldene naar vi sitter i stua , kommer det ofte flere gjester for aa bestille noe aa spise eller drikke der, saa det er visst en slags resturant. Ikke vet vi. Men det resulterer i alle fall i at vi faar en god del interessante samtaler, ogsaa paa kveldstid.

Selv om planene var lagt da vi kom hit, maatte de forandres paa grunn av flere ting. Det hadde vi vel egenlig regnet med. Hovedgrunnen var nok at det var vanskelig aa gjennomfoere seminarene i helga paa grunn av den lokale fotball CHRISC-ligaen. Og soendag er kirkedag og hviledag. Resultatet ble at vi maatte gjennomfoere seminarene paa hverdager. Paa tross av skole og jobb som da kom i veien hadde vi 30 deltakere. Vel og merke paa slutten av dagen. Faa kommer, som klisjeen tilsier, paa tida og de ramler inn en etter en utover formiddagen. Seminarerene vi gjennomfoerte var i Leadership, Teambuilding, Fundraising, Volleyball og Frisbee. I gaar var siste seminardag og vi maa si at vi er fornoyede med hvordan det gikk. Det er mange flotte ungdommer. Det var ogsaa kjekt at noen av spillerne fra East Africa cup var med.

Paa den mer praktisk sportslige siden har Andreas debutert paa CHRISC sitt volleyballag. De tapte kampen mot et annet lokalt lag, men ved kampslutt og dagene som fulgte var det bare lovord aa hente om den lovende troenderen. Dessuten har Andrea og guttene ogsaa vaert med paa en mer eller mindre organisert CHRISC-trening, slik det fungerer her. Det er tre kirker som danner rammene for CHRISC i Arua. Hver kirke har mer eller mindre organiserte treninger gjennom uka og egne lag. En loerdag i maaneden samles lagene for aa spille kamper mot hverandre i en liga. Denne ligaen er bare for fotball, men den startet i aar og de har planer om aa utvide den til aa omfatte andre idretter som nettball og volleyball i foerste omgang. Alt dette organiseres av Mike, som by the way spilte paa det ugandiske landslaget i fotball i sin tid. Han gjoer en veldig bra jobb, faar med seg ungdommene og undertegnede er imponert over hvordan CHRISC-arbeidet her er organisert og gjennomfoert, spesielt siden arbeidet bare har paagaatt i et par aar. Hvor mange medlemmer det er her, er vanskelig aa si, siden det bare er et faatall som betaler medlemsskap. Jess, da har jeg faatt styrket min naa-skriver-jeg-litt-serioest-om-CHRISC-kvote.

Vi har bare tre dager igjen her i Arua. De skal brukes til aa besoeke kirkene og snakke med CHRISCerne. Og forhaapentligvis spille masse ball.