Tuesday, June 30, 2009
Saturday, June 27, 2009
Gullkorn
Sagt av en 13 aar gammel jente fra Uganda paa East Africa Cup:
"Jeg forstaar ikke hvorfor hvitinger haster seg saann. De har jo alt."
"Jeg forstaar ikke hvorfor hvitinger haster seg saann. De har jo alt."
Wednesday, June 24, 2009
Mzongos paa East Africa Cup
Etter at massene har skreket etter en bloggoppdatering, vet vi aa ta forespoerselen paa alvor. For dere presenterer vi teamets foerste reisebrev, skrevet omringet av fire skravlende afrikanerne som vet aa bryte den norske intimsonen.
”Mzongos, mozongos!” sier de til oss. Med rette. Vi er hvite. Men hallo…Er det vits aa gni det saan inn da mennesker? Vi har i alle fall tatt hintet og begynt aa jobbe med fargen mellom slagene.
Vi kan konstantere at oppholdet hittil har gaat relativt smertefritt for seg. Vi har kommet oss fram til rett kontinent og land selv om vaar egen teamleder paa kartet forvekslet Madagaskar med Zanzibar paa vei soerover. Likevel gikk altsaa reisen som smurt. Ingen forsinkelser, nok benplass og bagasjen kom fram. Hva mer kan man oenske seg?
Fra Dar Es Salam ventet en 9 timers lang busstur. De er ikke aa forakte naar man har to ustoppelige amerikanere fra Silcon Valley med seg og et hav av swahili-gloser som skal laeres. Dessuten skal vi da herdes. Det blir mange bumpende bussturer i loepet av disse ukene.
Vi befinner oss naa i Moshi, Tanzania. En levende afrikansk by hvor Andreas virkelig faar utfordret den fornuftige trafikksansen sin. Det er rart hva man blir vant til. I loepet av de siste par dagene har vi ikke hoert ham nevne refleks en eneste gang. Blant usikre kjoeretoey er det smaabutikker overalt, yrende folkeliv, marked, et godt fruktutvalg og tro et eller ei: moskeer! Det er en ny opplevelse aa ligge under myggnettingen klokken 5 hver morgen og hoere paa de klare, (altfor) hoeye arabiske tonene.
East Africa Cup er allerede godt i gang. Sluttspillet begynner i morgen. Lag fra Rwanda, Kenya, Uganda og Tanzania har reist hit for aa delta under denne samarbeidscupen hvor CHRISC er en av partnerne. Hittil har vi innlosjert lagene paa skoler og heid paa laget vaart fra Arua (Uganda). Vi har hilst paa folkene vi har vaert i kontakt med i vaar og det er godt aa endelig kunne knytte ansikt til navnene. Arua har vunnet alle kampene sine overlegent i gruppespillet. Enkelte paa sidelinjen sier at spillerne er for gamle til aa spille i klassen U-16. Det kan ogsaa stemme. Altfor mange lag har spillere over aldersgrensen. Det er det vanskelig aa gjoere noe med uten aa skape holdninger hos lagene om at det aa vinne paa ulike vilkaar faktisk ikke er saa goey. Om kveldene er det kulturelle innslag fra lagene og vi skulle gjerne sett en SKT-er gjoere de samme bevegelsene som CHRISC-erne her. Selv har vi ikke brukt dansefoten saa altfor mye hittil. Vi noeyer oss med aa boye oss i stoevet.
Vi har ikke vaert paa reisefot saa veldig lenge. Dagene foeles lange samtidig som de faktisk raser av gaarde. Det er mange nye inntrykk som skal inn. Andrea har hatt bagen full av medisinsk utstyr i tillegg til en Rugsproe-pakke som teamet nyter godt av i ny og ne. Det er praktisk aa ha med Andrea paa tur. Hun har vaert ute en vinterdag foer for aa si det slik. Cecilie har paa sin side allerede faatt rykte paa seg for aa bruke opp hele hostelets varmtvann.
Hostelet vi bor paa utgjoer en liten norsk koloni. Her er teamene fra Oslo, Bergen, Agder og Stavanger, en del folk fra KRIK-kontoret i Oslo samt en gjeng norske dommere som driver kursing for dommerne her. Med andre ord er sportyfaktoren ganske hoey. Paa loerdag blir det footballkamp mellom Afrika og Norge og oppkjoerngen har stratet. Vi har allerede vaert paa to toeffe pyramideintervalltreninger. At folk ser rart paa oss der vi springer rundt i gatene er kanskje unoedvendig aa nevne. Vi er I alle fall glade for at vi kan vere til morgenunderholdning for enkelte. Med stolthet kan vi ogsaa rapportere at Team Trondheim har stilt sterkest med 100 % oppmoete begge oekter. Hvis du noen gang var i tvil...
Naar solen kommer fram om formiddagen kan vi ikke annet enn undre oss over hvorfor sola gaar “feil vei” i forhold til Norge. Etter en rekke simuleringer med saltboessen og tannpirkeholderen ved middagsbordet har Andreas kommet fram til en teori som virker ganske sannsynlig. Likevel er ikke alle overbevist. Derfor utfordrer vi alle til aa kunne forklare dette nermere (spesielt gloesinger boer kjenne kallet). Blant andre naturfenomen kan vi ogsaa nevne at vi saa vidt har sett toppen av Kilimanjaro. Den snoekledde toppen ser majestetisk ut. Dessuten ser vi hver kveld den fantastiske afrikanske stjernehimmelen. Spesielt Cecilie er opptatt av denne og mener det er langt flere stjerner I Afrika, uten at hun kan forklare dette naermere…
Her om dagen var vi paa "green marked" for aa kjoepe frukt. Det var en fargerik og annerledes opplevelse. Vi er ikke vant til aa prute paa ting. Likevel har vi vaert rimelig fornoeyd med innsatsen og avslutter alltid handelen med "asante sana" selv om sjansen er rimelig stor for at vi har blitt lurt.
I gaar kveld hoerte vi jubelrop rett over gata fra hostelet. Vi var en gjeng som visste at det var fotballkamper for tida, saa vi gikk bort for aa sjekke stemninga. Doeren til huset var aapent. Fra aa saa vidt stikke hodet inn for aa hoere hva stillingen var mellom Spania og USA, gikk det bare noen sekunder foer vi satt i familiens stue og saa USA overraskende vinne 2-0. Og for aa avslutte paa klisjeaktig vis: Det er annerledes. Det er Afrika. Her hvor ingenting starter til avtalt tid, hvor effektivitet ikke ser ut til aa eksistere, hvor aapningssermonier bestaar av langtrekkelige autoritetstaler, hvor ungene ler og smiler dagen lang, hvor maten og til og med fotballspillet er annerledes. Vi kan ikke si annet enn at gleder oss til fortsettelsen.
”Mzongos, mozongos!” sier de til oss. Med rette. Vi er hvite. Men hallo…Er det vits aa gni det saan inn da mennesker? Vi har i alle fall tatt hintet og begynt aa jobbe med fargen mellom slagene.
Vi kan konstantere at oppholdet hittil har gaat relativt smertefritt for seg. Vi har kommet oss fram til rett kontinent og land selv om vaar egen teamleder paa kartet forvekslet Madagaskar med Zanzibar paa vei soerover. Likevel gikk altsaa reisen som smurt. Ingen forsinkelser, nok benplass og bagasjen kom fram. Hva mer kan man oenske seg?
Fra Dar Es Salam ventet en 9 timers lang busstur. De er ikke aa forakte naar man har to ustoppelige amerikanere fra Silcon Valley med seg og et hav av swahili-gloser som skal laeres. Dessuten skal vi da herdes. Det blir mange bumpende bussturer i loepet av disse ukene.
Vi befinner oss naa i Moshi, Tanzania. En levende afrikansk by hvor Andreas virkelig faar utfordret den fornuftige trafikksansen sin. Det er rart hva man blir vant til. I loepet av de siste par dagene har vi ikke hoert ham nevne refleks en eneste gang. Blant usikre kjoeretoey er det smaabutikker overalt, yrende folkeliv, marked, et godt fruktutvalg og tro et eller ei: moskeer! Det er en ny opplevelse aa ligge under myggnettingen klokken 5 hver morgen og hoere paa de klare, (altfor) hoeye arabiske tonene.
East Africa Cup er allerede godt i gang. Sluttspillet begynner i morgen. Lag fra Rwanda, Kenya, Uganda og Tanzania har reist hit for aa delta under denne samarbeidscupen hvor CHRISC er en av partnerne. Hittil har vi innlosjert lagene paa skoler og heid paa laget vaart fra Arua (Uganda). Vi har hilst paa folkene vi har vaert i kontakt med i vaar og det er godt aa endelig kunne knytte ansikt til navnene. Arua har vunnet alle kampene sine overlegent i gruppespillet. Enkelte paa sidelinjen sier at spillerne er for gamle til aa spille i klassen U-16. Det kan ogsaa stemme. Altfor mange lag har spillere over aldersgrensen. Det er det vanskelig aa gjoere noe med uten aa skape holdninger hos lagene om at det aa vinne paa ulike vilkaar faktisk ikke er saa goey. Om kveldene er det kulturelle innslag fra lagene og vi skulle gjerne sett en SKT-er gjoere de samme bevegelsene som CHRISC-erne her. Selv har vi ikke brukt dansefoten saa altfor mye hittil. Vi noeyer oss med aa boye oss i stoevet.
Vi har ikke vaert paa reisefot saa veldig lenge. Dagene foeles lange samtidig som de faktisk raser av gaarde. Det er mange nye inntrykk som skal inn. Andrea har hatt bagen full av medisinsk utstyr i tillegg til en Rugsproe-pakke som teamet nyter godt av i ny og ne. Det er praktisk aa ha med Andrea paa tur. Hun har vaert ute en vinterdag foer for aa si det slik. Cecilie har paa sin side allerede faatt rykte paa seg for aa bruke opp hele hostelets varmtvann.
Hostelet vi bor paa utgjoer en liten norsk koloni. Her er teamene fra Oslo, Bergen, Agder og Stavanger, en del folk fra KRIK-kontoret i Oslo samt en gjeng norske dommere som driver kursing for dommerne her. Med andre ord er sportyfaktoren ganske hoey. Paa loerdag blir det footballkamp mellom Afrika og Norge og oppkjoerngen har stratet. Vi har allerede vaert paa to toeffe pyramideintervalltreninger. At folk ser rart paa oss der vi springer rundt i gatene er kanskje unoedvendig aa nevne. Vi er I alle fall glade for at vi kan vere til morgenunderholdning for enkelte. Med stolthet kan vi ogsaa rapportere at Team Trondheim har stilt sterkest med 100 % oppmoete begge oekter. Hvis du noen gang var i tvil...
Naar solen kommer fram om formiddagen kan vi ikke annet enn undre oss over hvorfor sola gaar “feil vei” i forhold til Norge. Etter en rekke simuleringer med saltboessen og tannpirkeholderen ved middagsbordet har Andreas kommet fram til en teori som virker ganske sannsynlig. Likevel er ikke alle overbevist. Derfor utfordrer vi alle til aa kunne forklare dette nermere (spesielt gloesinger boer kjenne kallet). Blant andre naturfenomen kan vi ogsaa nevne at vi saa vidt har sett toppen av Kilimanjaro. Den snoekledde toppen ser majestetisk ut. Dessuten ser vi hver kveld den fantastiske afrikanske stjernehimmelen. Spesielt Cecilie er opptatt av denne og mener det er langt flere stjerner I Afrika, uten at hun kan forklare dette naermere…
Her om dagen var vi paa "green marked" for aa kjoepe frukt. Det var en fargerik og annerledes opplevelse. Vi er ikke vant til aa prute paa ting. Likevel har vi vaert rimelig fornoeyd med innsatsen og avslutter alltid handelen med "asante sana" selv om sjansen er rimelig stor for at vi har blitt lurt.
I gaar kveld hoerte vi jubelrop rett over gata fra hostelet. Vi var en gjeng som visste at det var fotballkamper for tida, saa vi gikk bort for aa sjekke stemninga. Doeren til huset var aapent. Fra aa saa vidt stikke hodet inn for aa hoere hva stillingen var mellom Spania og USA, gikk det bare noen sekunder foer vi satt i familiens stue og saa USA overraskende vinne 2-0. Og for aa avslutte paa klisjeaktig vis: Det er annerledes. Det er Afrika. Her hvor ingenting starter til avtalt tid, hvor effektivitet ikke ser ut til aa eksistere, hvor aapningssermonier bestaar av langtrekkelige autoritetstaler, hvor ungene ler og smiler dagen lang, hvor maten og til og med fotballspillet er annerledes. Vi kan ikke si annet enn at gleder oss til fortsettelsen.
Saturday, June 20, 2009
Vi kaster loss
Hei!
Du er vel alt i en velfortjent, befriende feriemodus. Vi håper du har det bra hvor enn du befinner deg i (ut)landet.
203 mailer er sendt oss i mellom i løpet av de siste månedene. Vaksinene er tatt, malariatablettene er hentet og vi er klare for å legge bort allværsjakka til fordel for Afrikas sol. I morgen er dagen vi setter våre bleike bein på Afrikas jord. Vi gleder oss stort. Dette blir sjefs.
Andreas og Thorstein har drevet en heftig sponsorjakt og resultatet er drakter, baller, pluss, pluss, fra snille NTNUI og sportsbutikker i Ulsteinvik. Andrea har pakket sekken full av produkter som skal bevare helsa vår på turen, mens Cecilie ikke har pakket helt ferdig…
I den siste måneden har vi fått god kontakt med våre afrikanske venner, noe som har gjort den siste planleggingen lettere. Etter å ha landet i Dar Es Salam i Tanzania i morgen drar vi til East Africa Cup i Moshi på mandag. Vi skal prøve å legge ut jevnlige oppdateringer på bloggen vår: http://chriscteam09.blogspot.com/
Fortsett og NYT sommeren folkens. Vi har så mye å glede oss over.
Guds velsignelse
Hilsen fra Andrea, Thorstein, Andreas & Cecilie
Vi er klare for å entre Afrikas bane med Gud på laget. Det gjenstår bare å se om forhåpningene våre og andres forventninger til oss går i mål.
Du er vel alt i en velfortjent, befriende feriemodus. Vi håper du har det bra hvor enn du befinner deg i (ut)landet.
203 mailer er sendt oss i mellom i løpet av de siste månedene. Vaksinene er tatt, malariatablettene er hentet og vi er klare for å legge bort allværsjakka til fordel for Afrikas sol. I morgen er dagen vi setter våre bleike bein på Afrikas jord. Vi gleder oss stort. Dette blir sjefs.
Andreas og Thorstein har drevet en heftig sponsorjakt og resultatet er drakter, baller, pluss, pluss, fra snille NTNUI og sportsbutikker i Ulsteinvik. Andrea har pakket sekken full av produkter som skal bevare helsa vår på turen, mens Cecilie ikke har pakket helt ferdig…
I den siste måneden har vi fått god kontakt med våre afrikanske venner, noe som har gjort den siste planleggingen lettere. Etter å ha landet i Dar Es Salam i Tanzania i morgen drar vi til East Africa Cup i Moshi på mandag. Vi skal prøve å legge ut jevnlige oppdateringer på bloggen vår: http://chriscteam09.blogspot.com/
Fortsett og NYT sommeren folkens. Vi har så mye å glede oss over.
Guds velsignelse
Hilsen fra Andrea, Thorstein, Andreas & Cecilie
Vi er klare for å entre Afrikas bane med Gud på laget. Det gjenstår bare å se om forhåpningene våre og andres forventninger til oss går i mål.
Subscribe to:
Posts (Atom)
